Jeg satt på jobben med skrivestampe. Du kan se for deg at jeg stod på samme sted og stampet uten å komme noen vei og uten å skrive et eneste vettugt ord. Det var kjedelig det.
Saken skulle handle om en produkttest av julemat fra Fjordland. testen var gjennomført og notatene inntakt. Det var bare å skrive den ut. men der satt jeg altså, uten en eneste god idé eller formulering. Men så fikk jeg en lysende idé – hva med å sette på litt julemusikk for å komme i den rette stemningen? Jeg fisket opp min Creative Zen micro, fant frem årets favorittjulealbum “Min Jul” med Maria Arredondo og trykket play. Etter noen låter måtte jeg bare finne frem en mandarin og kjenne at julestemningen sakte men sikkert fylte meg.
Men så! Etter nesten ti minutter i min egen salige juleverdnen klarte sørlandsberta å ødelegge hele julegildet! Før jeg forklarer hva problemet er, bør jeg nok forklare at jeg er veldig opptatt og fascinert av språk. Jeg legger raskt merke til språklige skrivefeil og irriterer meg grønn over dette. Det var selvsagt en feil av dette kaliberet frøken Arredondo klarte å skvise inn i øregangene mine.
Midt i “Det lyser i stille grender” gjorde hun den vanligste allsangfeilen av dem alle. Hun sang “mot himmelens ljosa held”. Det skal da vel for søren meg ikke være noen genitivs-s i den setningen! Det første verset går nemlig slik:
“Det liser i stille grender
av tindranse ljjos i kveld
og tusende barnehender
mot himmelen ljosa held”
Barna holder lysene mot himmelen. De står ikke med barnehendene sine rettet mot himmelens ljosa held. Det betyr ingenting, det. Hører du, Arredondo? INGENTING!
Jada, jeg skal innrømme at jeg kanskje kan ha gjort den samme feilen selv. Flere ganger også. Men når det gjøre spå plate, og plata distributeres over hele landet, så bør teksten være riktig!
Da sender jeg herved et eksemplar av den blå grammatiske ordboka til Vennesla, og venter i spenning på et revidert opplag.
