jeg sitter på jobben og aner fred og ingen fare. redaksjonslokalet svirrer av jobbende stemmer, tastaturklikking, nyhetssendinger, lavmælt latter og telefonsamtaler. Det er en helt vanlig dag på jobben. En onsdag for å være helt nøyaktig.
Men så! langt der borte i den andre enden av lokalet ser jeg det. Det store fryktingytende Facebookmonsteret! Det glir sakte nedover kontorlandskapet mens det puster iskald facebookvind på alle det går forbi. Ofrene klarer ikke å motstå monsteret. De bare MÅ innom profilen sin, sjekke wallen, se om de har fått noen nye venner eller søke opp en gammel skoleflørt.
Der treffer vinden meg også. Jeg har ikke noe valg. Må-sjekke-facebook. Må-taste-inn-passord.
Plutselig vises Facebook på alles skjermer. Vi klarer ikke motstå! Vi er besatt!
