Telefonfrustrasjon
juli 18th, 2008
Jeg foretrekker å jobbe hjemmefra når jeg frilanser. Ikke fordi jeg lider av folkefobi eller samarbeidsangst, men rett og slett fordi det er så behagelig. Dessuten har jeg stort sette lange skrivesaker som det er like greit at jeg får sitte med i fred og ro. Likevel er det ikke til å dytte under en kjeks at jeg arbeider mer effektivt på kontoret. Så i dag bestemte jeg meg for å stå opp tidlig, dra inn på jobben, jobbe effektivt, ringe alle jeg skulle ha tak i og fullføre saken.
Punkt 1, 2 og 3 gikk smertefritt, men da jeg kom til nummer fire, sa det stopp. Jeg ringte et tosifret antall telefoner i dag, og alle samtalene forløp omtrent slik:
- Hei, det er Kristin som ringer fra Drammens Tidende. Kan jeg få snakke med Ola Nordmann?
- Nei, dessverre. Han er på ferie.
- Ja, skjønner. Har du noen oversikt over når han er tilbake?
- Han skal være på plass i midten av august.
- Dette haster nok litt. Har du noe nummer jeg kan treffe han på?
- Du må da skjønner at han ikke kan forstyrres i ferien.
- Nei, det er klart. Er det noen andre som kan svare på vegne av ham?
- Nei.
- Nei, nettopp..
- Så du må ringe tilbake i august
- Det skal jeg gj-
- Pip. pip. pip. pip
AAAARG!
Det er noe skit å skulle få sitater og intervjuer i sommerferien … Og så synd man synes om seg selv, når ALLE er ute i sola, ligger på stranda, spiser is og har ferie, mens man selv må jobbe og forsøke å spore opp andre stakkarer som må arbeide i ferien. I år har jeg tatt grep om saken, og tatt ferie selv.
Haha, jeg misunner deg! Kanskje det var det vi skulle gjort alle sammen? Det er jo ingen som har tid til å lese aviser om sommeren uansett!