Det er mange som lurer på hvordan det egentlig er å være redaktør, og jeg tror definitivt ikke at jeg er den beste til å besvare de spørsmålene. Ikke har jeg ansvar for noe enormt tidsskrift, ikke har jeg egen redaksjon og ikke er jeg spesielt erfaren. Likevel kan jeg jo gjøre et forsøk på å beskrive mine egne metoder og arbeidsoppgaver, dersom det skulle være av interesse.
Da jeg takket ja til stillingen var beksrivelsen “skrivende redaktør”. Der og da var dette en avgjørende faktor, for jeg var definitivt interessert i å fortsette med skriftelig arbeide. Underveis i mitt virke har jeg sett at den “skrivende”-delen forsvinner mer og mer, men nå er det egentlig for det bedre.
Jeg synes nemlig det er både problematisk å etisk uforsvarlig å skulle redigere egne tekster i forhold til VVP og redaktørplakaten. Jeg gjør vanlige journalistiske overveielser når jeg skriver, og å skulle gå dem nærmere i sømmene ved en redigeringsprosess er vanskelig, for ikke å si umulig. Derfor har jeg forsøkt å samle meg en gruppe frilansere som istedet kan levere saker som passer bra til magasinet, foreløpig med stort hell.
Redaktørvirket begynner når forrige nummer har gått i trykken. Heldigvis (!) har jeg kun utgivelser fire ganger i året, så jeg har svært god tid på hvert nummer og muligheten til å frilanse stillingen samtidig som jeg fullfører studiene mine.
Det første jeg gjør er å sette opp en sideplan. Hver nummer skal bestå av en hoved/coversak på 3-4 sider, tre mindre reportasjer, en produkttest, småspalter, faste annonser og egenreklame.
Hovedreportasjen lar jeg nesten alltid en erfaren frilanser gjøre. Jeg forsøker å satse på temaer og/eller personer som ungdom mellom 14 og 18 kan være interessert i å lese om, og stort sett formes dette som et miniportrett eller en reportasje. Bildene er ekstremt viktige, så i denne prosessen handler redaktørvirket om planlegging av saken sammen med journalist og fotograf og å sørge for at alle på forhånd vet hva som forventes av saken.
De mindre reportasjene utføres gjerne av frilansere eller den lille “ungdomsredaksjonen” som er et relativt nytt konsept. I våres søkte vi etter unge Rusfri Diil-medlemmer som kunne tenke seg å prøve seg som journalister. Vi har nå seks svært aktive skribenter med en genuin interesse for å skrive. Her går redaktørvirket ut på couaching og oppfølging helt fra idemyldring til ferdig produkt, samt redigering og etterarbeid. En kjempespennende prosess, og det er veldig givende å jobbe med ungdom som er så motiverte.
Produkttesten gjennomfører jeg stort sett selv. Det er ikke meningen at dette skal være noen typisk ekspert-uttalelse, men undersøkelser viser at ungdom er opptatt av testing, og at slik saker er av de som blir mest lest. Tidligere har vi testet brettspill, iskrem, TV-spill, julegodteri og skoledagbøker.
Småspaltene er ting som jeg pusler med innimellom alt annet. Det handler om små notiser og faste spalter som stort sett er klipp/lim/omskriving fra diil.no, tegneserier som hentes inn fra faste tegnere og små annonser som er klare etter en ringerunde. Dessuten er det de aller morsomste redaktørpliktene; ingresser, titler, forsidehenvisninger og leder-skriving.
Basert på dette synes jeg det nesten er merkelig å kalle meg selv for en redaktør. Det er journalistene som skaper bladet, og godt språk og gode saker som fører til at vi produserer noe som er verdt å lese. Likevel føler jeg meg ekstremt heldig som får lov til å stå bak et så spennende og populært produkt.
(Dersom du er frilanser og kunne tenke deg å skrive for Magazin Big Diil, er det bare å sende meg en mail på kris.tin@online.no)
