januar 22nd, 2009
Det høres kanskje banalt ut, men å lese filosofi fører til at man tenker selv. I dag har jeg planlagt undervisning i filosofi ved å skrive ned en rekke filosofiske spørsmål og påstander fra Sofies Verden, google og eget hode:
Hvor kommer verden fra?
Hvem er du?
Finnes det et urstoff som alt annet er laget av?
Hvorfor er legoklosser verdens mest geniale leketøy?
Tror du på skjebnen?
Er sykdom gudenes straff?
Hvilke krefter styrer historiens gang?
Eksisterer det en naturlig bluferdighet?
Klokest er den som ikke vet hva han vet
Den som vet hva som er rett vil også gjøre det rette
Har mennesket noen medfødte ideer?
Hva må til for at mennesket skal leve et godt liv?
Hva er rettferdighet?
Hva er godt?
Hva er vennskap?
Hva er tro?
Hva er samvittighet?
Hva er lykke?
Hva er frihet?
Hva er respekt?
Er det alltid galt å stjele?
Fører gode hensikter alltid til noe godt?
Hva innebærer det å være modig?
Hva innebærer det å være en god venn?
Hva innebærer det å være snill?
Jeg er spesielt glad i disse: “Eksisterer det en naturlig bluferdighet?”, “Den som vet hva som er rett vil også gjøre det rette” og “Hvorfor er legoklosser verdens mest geniale leketøy?”. De leker med tankene mine og det liker jeg!
Har du lest “Veier til et godt liv” av Henrik Syse? Den handler egentlig mer om etikk enn om filosofi, men den høres veldig beslektet ut til de spørsmålene du trekker frem her. Tynn og lettlest bok som iallefall gir meg et nytt perspektiv på ting
(Og den er ikke så hjelp-deg-selv-klisje som tittelen antyder, altså..!)
En av de gangene jeg har tenkt mest på sånt, var da jeg var i India og jobbet i slummen. En av samtalene med en av Mor Theresa nonnene gikk slik; “hvis Gud er god, hvorfor lar han da barn bli født fattige og funksjonshemmede slik som disse barna? Alle kan jo se at de lider”. Nonnen; “Gud har skapt dem for å åpne våre hjerter, slik at vi skal få muligheten til å hjelpe dem”. Gutten; Det synes jeg er en egoistisk tanke. Hvorfor skal de måtte lide bare for at vi skal få god samvittighet ved å hjelpe?”. Jeg tenkte mye etter denne samtalen…
Helga: Nå ga du meg litt å tenke på også. Jeg har fundert mye på dette i KRL. Det er jo det som betegnes som det ondes problem. Hvorfor kan det finnes så mye ondskap i verden dersom Gud er god. Eivind: Nei, den har jeg ikke hørt om. Nå skulle jeg nesten ønske at jeg hadde postet dette blogginnlegget i god tid før praksis så jeg kunne lest meg opp på den. Virker som om det er midt i blinken for det vi skal undervise i. Jeg innså i går t vi nemlig er litt for tynne på etikkdelen i forhold til hva kunnskapsløftet mener vi skal være.