Kristin

Medvirkende:
Kristin, 24 år, leilighetseier
Sigurd, 26 år, leilighetseier
Snekkeren

Scene 1:
(Ettermiddag. Middels stor leilighet sentralt i Drammen. Lyset slipper inn gjennom splitter nye vinduer. To personer vandrer rundt på soverommet og ser misfornøyd på veggene)
Kristin: Vi skulle ikke bare pusse opp her også, da? Mens vi er i gang, lissom.
Sigurd: Ja, kanskje vi skulle gjort det?
Kristin (overivrig): Ja, hvis vi er skikkelig effektive og kjøper ferdigmalte plater og lister, så kan vi få det unnagjort på litt over en uke.
(Kristin og Sigurd setter seg ned ved kjøkkenbordet og skriver liste over alt som skal gjøres og handles. Lyset fades sakte ut til lyden av optimistisk musikk)

Scene 2:
(Kristin og Sigurd er inne på soverommet. Det lystige lyset som tidligere skinte inn av vinduet er nå mørkere, og skumle skyer samler seg på himmelen. Musikk i moll. Sigurd har et brekkjern i hånden og står klar til å brekke løs platene. Kristin har hevede skuldre og en finger i hvert øre. )
Kristin: Ikke sprut, da.
Sigurd: Jeg har jo ikke tenkt å sprute gips!
Kristin: Nei, nei, jeg bare…
KRASJ (lyden av gipsplatene som treffer gulvet. Kristin og Sigurd hoster. Kristin åpner munnen for å kjefte på Sigurd for spruten, men plutselig blir de begge stående og måpe mot veggen. Musikken øker i et voldsomt crescendo.)
Sigurd: Hva…?
Kristin: VOKSER det noe bak veggen vår?
Sigurd: Ja, det kan nesten se sånn ut. (Sigurd finner frem en kniv og skraper borti de lodne dottene på veggen. De pulveriserer seg og regner ned på gulvet.)
Sigurd: Det er fukt.
Kristin: Ja…
Sigurd: Det er ikke bra…
Kristin: Nei….
(Kristin og Sigurd blir stående i taushet og se på veggen. Lyset fades til svart.)

Scene 3:
(Kristin er alene på kjøkkenet. Det striregner utenfor vinduet. Hun står med mobilen i hendene og taster et nummer før hun holder den til øret.)
Snekkeren: Hei, det er snekker’n
Kristin: Ja, hei, det er Kristin. Vi har et lite problem som vi trenger hjelp med.
Snekkeren: Jasså, ja?
Kristin: Du skjønner det, at vi har oppdaget fukt i soveromsveggen.
Snekkeren: Det var ikke bra!
Kristin: Nei
Snekkeren: Fukt er allvorli’ greier
Kristin: Ja
Snekkeren: Det må dere se å få gjort noe med!
Kristin: Ja, det var egentlig derfor jeg ringte.
Snekkeren: Der var’u lur.
Kristin: Ja
Snekkeren: Jeg kommer innom i morgen og ser på det. Passer det?
Kristin: Ja, når som helst.
Snekkeren: Mellom åtte og fire en gang. Hadet!
(Kristin setter seg ned ved kjøkkenbordet og stirrer tomt ut i luften. Lyset fades til svart)

Fortsettelse følger…

This entry was posted on tirsdag, juni 30th, 2009 at 22:59 and is filed under frilans, hverdag. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.