Jeg står foran en kjempetravel uke, så det er ikke sikkert det blir enormt mye tid til blogging. Lover å komme sterkere tilbake!
Archive for september, 2009
Firestjerners middag eller klokka åtte hos meg?
september 22nd, 2009
Etter å ha snurret noen runder på Tvskjermen har nok bådde TVNorges og TV3s matsatsinger fått sitt publikum, men jeg tipper seermassen er ganske så forskjellige. Selv har jeg forsøkt å få med meg flest mulig av begge programmene, men ettersom de overlapper hverandre med en halvtime, er det ikke så helt enkelt. Her følger likevel min oh-so-subjektive mening.
Firestjerners middag klokken halv åtte:
TVNorge har visstnok rappet hele konseptet fra TV3 som først kjøpte rettighetene, men isteden for å la mannen i gata lage kylling provencale, samlet de isteden Norges B- og C-kjendiser til intern kokkeduell. Stort sett alle av TVNorges egne “stjerner” i tillegg til noen skuespillere og realityfjes har vært i ilden, og konseptet er ikke så aller verst. Ja, det er moro å se kjendiser dumme seg ut med stekepanner, men det er begrenset moro når det eneste man lurer på i forkant er “mon tro hvilken stjernekokk denne mannen kjenner og skal benytte seg av”. I forrige uke gikk det rett og slett for langt. På onsdag var det Terje Schröder som hadde planlagt å briljere med asiatisk meny, men på kjøkkenet hadde han gjemt unna en stjernekokk. Så mens Terje selv fikk voksbehandling og trippet rundt på høye hæler, var det kokkeluringen på kjøkkenet som gjorde jobben. Dagen etter var det Henning Solberg som skulle i ilden, og selv om det var fryktelig morsomt å se hvor håpløs han var, er det begrenser hvor artig det er å se han ringe etter matførstehjelp foran hvert eneste pisk i sausen. Toppen av kransekaka ble nådd da Terje stakk av med seieren for mat som han selv ikke hadde tatt i engang. Håper TVNorge gnir seg i hendene og satser på en direktesendt finale der det virkelig ikke er lov med hjelp. For å være på den sikre siden kan de jo sperre ham inne en to-ukers tid før finalen så han ikke kan få hjelp på forhånd heller.
Klokka åtte hos meg:
Det var disse som begynte og, hvis man skal tro TV3, dette som er originalkonseptet. Fire fullstendig ukjente fjes lager middag for å imponere hverandre. Til tider enormt pretensiøst, men som oftest fantastisk inspirerende. Det er nesten litt dumt at programmet bare varer en halvtime, men jeg skjønner hvorfor. Det er virkelig ikke alle fjes som kler skjermen like godt. Men de lager maten selv, komponerer menyene selv og serverer det aller viktigste: ekte matglede.
Voicen (Alex Rosèn) er hakket mindre slitsom en Anders Hatlo på TVNorge, men det er langt i fra positivt. Likevel går “Klokka åtte hos meg” av med seieren. Matglede, inspirasjon og mennesker som virkelig trives med å leke hobbygourmet på TV.
Hva er i veien?
september 22nd, 2009
…når man våkner om morgenen og har intenst lyst på posjert egg?
Dette er merkelig av flere grunner:
1. Jeg har aldri smakt posjert egg
2. Jeg er ikke spesielt glad i speilegg og dette blir jo nærmest som et kokt speilegg
3. Egg kokt i eddikk høres ikke bra ut
4. Jeg har heller aldri før laget et posjert egg
Men men, man vet ikke hva man liker før man har prøvd. Nå skal jeg posjere.
Foto: http://pub.tv2.no/nettavisen/side2/helse/article2668191.ece
Piratsjokolade!
september 21st, 2009
Piratkvelden hos Eivind og Helga ble en kjempesuksess. Kvelden begynte i 18-tiden (for vår del, i alle fall. For å rekke fullt filmmaraton skulle vi egentlig ha vært på plass klokken fem, men hobbykokk-Kristin begynte alt for sent med sjokoladekaka).
For bilder fra skattejakten, kakebordet, menneskene og kostymene kan du like gjerne ta turen innom Eivinds blogg. Jeg hadde nemlig prestert å legge igjen kameraet hjemme.
Helga etterspurte sjokoladekakebilder, og det skal jeg absolutt klare å skrape sammen selv om de ble tatt på kjøkkenbordet før vi dro.
Jeg er kjempeglad i å bake, og planen var egentlig å lage en langpannebrownies pyntet som piratflagg. Sigurd er nemlig knallflink på å tegne pynt så han skulle fikse sjablong til melisdrysset. Men når en tanke først er plantet i hodet slipper den sjelden ut før den har vokst seg omtrent dobbelt så stor. Når den var på vei ut igjen på lørdag var det i form av en firelagskremsjokoladekake.
Selve bakingen var ikke veldig avansert. Normal rund sjokoladekake, en skikkelig skarp lang knv og en sjokoladekrem laget på smør, melis, mørk kokesjokolade, sterk kaffe, litt vanilje og egg. Jeg klarte til og med å snike et lag med bringebærsjokolade i midten for å krydre smaken litt.
Så skulle pyntingen begynne. Melis var utelukket. Kremen var nemlig fremdeles varm og saftig hvilket ville bety at mitt o-så-lekre melisdryss ville forsvinne ned i kremen og aldri komme seg opp igjen. Valget falt derfor på tuttifruttidryss. Sigurd la på sjablongen og begynte å drysse. Og drysse. Og drysse. Men da det spennende øyeblikket kom og vi skulle fjerne sjablongen kunne vi ikke se et snev av piratflagget. Meg litt godvilje kunne man kanskje la seg overtale til å skimte hodeskallen, men overgangen mellom skalle og sjokoladekrem var definitivt ikke tydelig nok.
Etter en omgang med rød pyntegele var den derimot på plass. Mye mer giftig og skummel enn antatt. Nesten som en demonkake. Jeg fant frem bære-med-seg-kakelokket og slang det på. Stopp. Full stopp. kakelokket svevde tre centimeter over fatet og hele det fantastiske pirathodeskalleflagget hadde festet seg på undersiden av kakelokket. Great.
Frem med pyntegele og gjøre hele jobben på nytt. Vi konstaterte nok en gang at lokket overhodet ikke passet, og ved hjelpe av noen trepinner (mat-trepinner, da. Ikke sånne fra trærne i hagen) fikk vi balansert med oss hele kakekalaset ut i bilen (Dersom noen har sett Ingrid Bjørnovs show tipper jeg de får assosiasjoner til “Bake kake, smake kake, glemme kaka på taket”, men dengang ei).
Vi kjørte til Oslo og jeg fikk krampe i leggene. Målet var nemlig å balansere kakelokket mellom beina slik at det ikke skulle rulleavgårde og slenge hele kakekalaset omkring i bilen. Men kaken kom seg til Oslo, og det gjorde heldigvis vi også. Pynten var ødelagt nok engang, men forutseende Sigurd hadde fått med seg pyntegeleen og etter litt livreddende førstehjelp på sjokoladekremen gjenoppstod piratkaka.
Så til dere som fikk smake: det lå ekstremt mye omtanke i den vakre pynten. Håper dere tenkte over det mens den ble spist.
Forresten: Jeg kledde meg ut som piratkopi (kopi av pirat), mens Sigurd kom som pirattaxisjåfør!
Hva kom først – høna eller egget?
september 21st, 2009
I dag var det egget, for jeg skal ha kylling til middag!
Fotballykke og matsupporter
september 20th, 2009
Annenhver søndag er det hjemmekamp på Marienlyst der både jeg og samboern er på plass. I begynnelsen var det fordi vi tross alt bodde så nære. Det var jo nesten tull å ikke ha vært på en eneste Godsetkamp når det bare er tre minutters tuslegange til stadion. Dessuten hadde pappa fått sesongkort på jobben og de kunne vi jo få bruke hvis vi ville. Joda, jeg lot meg overtale, samboer godtok å ha på seg blått (tror det var litt vondt for en stakkars Tønsbergenser) og kampen ble et faktum.
Jeg skal ikke nevne for mye om min første opplevelse som fotballsupporter. Bare sånn for å gjøre hele fadesen litt ekstra flau skrev jeg en lang spalte om det i Drammens Tidende. Det er vel egentlig ikke noen vits i å rippe opp i det nå (med mindre alt for mange er nysgjerrige nok til at jeg bør be Inger grave det frem i arkivet for meg).
Året etter hadde pappa oppgradert seg selv til supersponsor og vi fikk plassert hvert vårt gullkort i hånda. Både fotballkamp OG mat annenhver søndag. Bedre blir det vel ikke?
Nå har jeg vært fotballsupporter og stadionlus i snart fire år. I begynnelsen gledet jeg meg nesten mer til all maten enn til selve kampen, men i dag ble jeg minnet på hvorfor jeg er fotballsupporter. Hvorfor jeg ble vanvittig forbannet da Mattias Andersson sa at han ville bort fra Godset og hvorfor sakene om fotball på dt.no får ekstra mange Kristin-klikk. Det er så vanvittig moro å vinne.
Det er sykt gøy å hoppe i takt når vi scorer, rope teite ting til banen (som i mitt tilfelle blir en flau hvisken i frykt for å gjenopplevde den skumle første gangen) og kjenne hjertet i halsen når angrepsspillerne får en mulighet.
I dag slo vi Fredrikstad 4-1. Gøy å slå Fredrikstad. Gøy å slå Tom Nordlie. Gøy å synge “Gamle Gress” hele veien hjem.
Jeg er ingen typisk fotballsupporter, men jeg har blitt det. Derimot har jeg alltid vært matsupporter, så det ble min inngang. Nå er jeg overbevist om at jeg hadde kjøpt meg mitt eget kort dersom sponsoren ikke skulle ha noen til overs neste år.
Mitt eget sesongkort og pølse på termos.
EDIT: Åh, jeg får ikke postet youtube-filmer. Hadde planlagt å utstyre innlegget med “Gamle Gress”, men det var visst ikke mulig. Dersom noen vil høre, får de ta omveien om denne linken: http://www.youtube.com/watch?v=mWl9ds285aE
Mat inspirerer meg
september 20th, 2009
Jeg er ingen kokk. Jeg tror på det beste at jeg kan kalle meg en hobbygourmet. Jeg elsker å eksperimentere, elsker å pusle på kjøkkenet og elsker å lage mat, men jeg er nok ingen kokk. Derimot blir jeg vanvittig inspirert av mennesker som lever at matlaging (hadde jeg ikke hatt to utdannelser allerede kunne jeg nok fint havnet på kokkeskole).
Da jeg for ikke så lenge siden var på familiemiddag på Skutebrygga lagde det fantastiske kjøkkenet (les: den fantastiske dessertkokken Azra) en surprise-dessert bestående av mocca cremebrulee, panna cotta med anismarinerte kirsebær, sitron- og pæresorbet og ostekake. Et helt måltid i seg selv.
Det smakte rett og slett fortreffelig selv om jeg opptil flere ganger bekymret meg for om bukseknappen skulle sprette og hvem som eventuelt ville ta jobben med å trille meg hjem over bybrua.
Nå er jeg i alle fall utrolig inspirert til å bli en bedre dessertkokk. Noen som vil lære meg eller prøvesmake?
Bake kake søte
september 19th, 2009
Dyppe den i enorme mengder sjokoladeglasur!
(etter at den er stekt)
Rrrr!
september 19th, 2009
Dersom du lurte, så var det et forsøk på å se skummel ut og snakke pirat. I dag er nemlig den internasjonale “Talk like a pirate”-day. Foreløpig har jeg begynt dagen med å vekke Sigurd med et velplassert “RRRR, matey” inn i det venstre øret hans. Tror ikke han synes det var sånn kjempekult.
I dag er det filmmaraton hos Eivind og Helga og innimellom all søtmaten og saltmaten skal man komme utkledd som pirat. Jeg vurderte lenge å være piratkopi og komme med en CD-plate rundt halsen, men tror isteden jeg lander på en faktisk kopi av en pirat. Jeg kan jo fremdeles le av det morsomme ordspillet da?
Piratbay er også et mulig utkledningsforbilde. Eller piratversjon. Piratflagg?
