Kristin

Piratkvelden hos Eivind og Helga ble en kjempesuksess. Kvelden begynte i 18-tiden (for vår del, i alle fall. For å rekke fullt filmmaraton skulle vi egentlig ha vært på plass klokken fem, men hobbykokk-Kristin begynte alt for sent med sjokoladekaka).

For bilder fra skattejakten, kakebordet, menneskene og kostymene kan du like gjerne ta turen innom Eivinds blogg. Jeg hadde nemlig prestert å legge igjen kameraet hjemme.

Helga etterspurte sjokoladekakebilder, og det skal jeg absolutt klare å skrape sammen selv om de ble tatt på kjøkkenbordet før vi dro.

Jeg er kjempeglad i å bake, og planen var egentlig å lage en langpannebrownies pyntet som piratflagg. Sigurd er nemlig knallflink på å tegne pynt så han skulle fikse sjablong til melisdrysset. Men når en tanke først er plantet i hodet slipper den sjelden ut før den har vokst seg omtrent dobbelt så stor. Når den var på vei ut igjen på lørdag var det i form av en firelagskremsjokoladekake.

Selve bakingen var ikke veldig avansert. Normal rund sjokoladekake, en skikkelig skarp lang knv og en sjokoladekrem laget på smør, melis, mørk kokesjokolade, sterk kaffe, litt vanilje og egg. Jeg klarte til og med å snike et lag med bringebærsjokolade i midten for å krydre smaken litt.

Så skulle pyntingen begynne. Melis var utelukket. Kremen var nemlig fremdeles varm og saftig hvilket ville bety at mitt o-så-lekre melisdryss ville forsvinne ned i kremen og aldri komme seg opp igjen. Valget falt derfor på tuttifruttidryss. Sigurd la på sjablongen og begynte å drysse. Og drysse. Og drysse. Men da det spennende øyeblikket kom og vi skulle fjerne sjablongen kunne vi ikke se et snev av piratflagget. Meg litt godvilje kunne man kanskje la seg overtale til å skimte hodeskallen, men overgangen mellom skalle og sjokoladekrem var definitivt ikke tydelig nok.

Etter en omgang med rød pyntegele var den derimot på plass. Mye mer giftig og skummel enn antatt. Nesten som en demonkake. Jeg fant frem bære-med-seg-kakelokket og slang det på. Stopp. Full stopp. kakelokket svevde tre centimeter over fatet og hele det fantastiske pirathodeskalleflagget hadde festet seg på undersiden av kakelokket. Great.

Frem med pyntegele og gjøre hele jobben på nytt. Vi konstaterte nok en gang at lokket overhodet ikke passet, og ved hjelpe av noen trepinner (mat-trepinner, da. Ikke sånne fra trærne i hagen) fikk vi balansert med oss hele kakekalaset ut i bilen (Dersom noen har sett Ingrid Bjørnovs show tipper jeg de får assosiasjoner til “Bake kake, smake kake, glemme kaka på taket”, men dengang ei).

Vi kjørte til Oslo og jeg fikk krampe i leggene. Målet var nemlig å balansere kakelokket mellom beina slik at det ikke skulle rulleavgårde og slenge hele kakekalaset omkring i bilen. Men kaken kom seg til Oslo, og det gjorde heldigvis vi også. Pynten var ødelagt nok engang, men forutseende Sigurd hadde fått med seg pyntegeleen og etter litt livreddende førstehjelp på sjokoladekremen gjenoppstod piratkaka.

Så til dere som fikk smake: det lå ekstremt mye omtanke i den vakre pynten. Håper dere tenkte over det mens den ble spist.

Forresten: Jeg kledde meg ut som piratkopi (kopi av pirat), mens Sigurd kom som pirattaxisjåfør!

This entry was posted on mandag, september 21st, 2009 at 17:48 and is filed under festmat, film, mat, moromat. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.