Kristin

Scene 1: (Inne på kjøkkenet. Kristin og Sigurd sitter på hver sin side av bordet)
Kristin: Nå har det snart gått ett år siden snekkeren var her, og vi vet fremdeles ingenting
Sigurd: jeg er så lei av å sove på loftet. Det er jo ikke vinduer der og dessuten skaller jeg hodet i skråtaket når jeg våkner.
Kristin (reiser seg opp): nei, nok er nok (hun slår i bordet). Vi ringer snekker’n!

Scene 2 (Inne på kjøkkenet. Kristin og Sigurd svinser rundt og blikkene flakker. Plutselig ringer det på døra og begge hopper himmelhøyt)
Kristin: Kan det være?
Sigrud: Jeg tror det er…
Begge: Snekker’n!
(begge løper mot døra, det utvikler segg nærmest en kamp for å være førstemann frem)
Snekkeren: Mornsann! Lenge sia sist!
Sigurd: Ja, kom inn. Nå er vi spente.
Snakkeren: kanke love no’ asså. Må jo måle og sånntno først.
Kristin: Ja, det skjønner vi.
(Snekkeren går mot soverommet, trekker frem et måleinstrument og begynner å prikke på veggen. Kristin og Sigurd lener seg nærmere og nærmere)
Snekkeren: Ække helt tørt, asså.
(han måler mer, Kristin og Sigurd blir lange i maska)
Snekkeren: Jo, vent. Her var’e tørt, gitt! Vi er nede i bare non prosssent.
Kristin: Så vi kan begynne oppussingen?
Snekkeren: Ja, det trur jeg skulle værra i orden nå. Bare husk å lekte ut de fuktige veggane og bruke masse plastikk.
Kristin og Sigurd (nikker): Vi lover!
(Snekkeren tar med seg utstyret og forsvinner ut gjennom døren. Lystig musikk spilles og lyset fades mens Kristin og Sigurd danser seiersdans i stua).

Neste gang: Oppussingen er et faktum og soverommet står ferdig. Bilder kommer!

Scene 1: (Inne på kjøkkenet. Hule klankelyder lyder i det fjerne. Menn som roper til hverandre. Kristin sitter ved kjøkkenbordet og forsøker å lese en bok. Lydene blir høyere og Kristin dytter litt kjøkkenpapir inn i ørene.
Kristin: Åh, er de ikke ferdige snart!
(Lydene tiltar og mennene skråler i vei på taket. Kristin dytter papiret lenger inn i ørene. En lift sveiper forbi vinduet og en blikkenslager titter nysgjerrig inn. Kristin geiper. Lydene blir enda høyere og Kristin tramper ut av rommet.)

Scene 2: (Det har gått flere uker og bladene på trærne utenfor har blitt gule. Det er tydelig at det har gått lang tid fra sommerfargene i scene 1. Det ringer på døren og Kristin går for å åpne.)
Kristin: Hei, snekker’n.
Snekker: Mornelimorn! Sku’vi sett litt på’ren veggen’a?
Kristin: Ja, det hadde vært fint
(Kristin knuger genseren sin mellom fingrene. Hun er tydelig nervøs. Snekkeren strener inn på soverommet og begynner å hakke løs på veggen)
Snekker: Ja, nå er’e jo noen ukær siden han blekkenslager’n var her.
Kristin: Ja, det kan nok stemme det.
Snekker: Så da skulle vi vel fått no’n ressssultater.
(Snekkeren finner frem en hammer og begynner å dælje løs på den porøse veggen. Murpussen faller av i store flak og knuser når de treffer gulvet. Kristin krymper seg. )
Snekkeren: Nei, her har’e ikke skjedd en dritt!
Kristin: Å?
Snekkeren: Da var’e nok ikke blekk som mangla likkavæl, da!
Kristin: Men hva skal vi gjøre da?
Snekkeren: Nei, det er eggentlig ikke så mye å gjørra me’re. Må nesten bare vente og se til det tørker opp. Snakkas!