Det måtte selvsagt skje på cruise. Den ene uka i høsthalvåret hvor jeg kunne legge fra meg studier og bare cruise middelhavet.
Lørdag morgen snek de seg nedover gangene utenfor lugarene. Basillene. De tittet inn gjennom nøkkelhullene og lo rått av alle de fredelige sjelene som lå og sov. De telte hverandre og vurderte hvorvidt de skulle spre seg på flere mennesker og satse på noen milde anfall eller satse alt på en person.
Da de kom til lugar 7975 fikk den største av dem latterkrampe. De andre klatret oppå hverandre for å kikke inn de også. Der lå Kristin og var, i sovende tilstand, det mest komiske synet på båten.
- Vi tar’a, gaulet størstemann til hysterisk knising. De minste nede på gulvet klatret oppover den lange rekken med basiller der de strakk seg inn i nøkkelkortlåsen. Hiv-og-hoi. Inn på rommet.
Vel innenfor begynte de den lange marsjen mot sengen. Tredje rekke begynte med riverdance – så ivrige var de etter å innta luftveiene til den sovende Kristin. Vel oppe på sengekanten fikk en underoffiser øye på Sigurd som lå i sengen ved siden av.
- Vi deler oss, ropte offiseren. – Halvparten går til venstre og den andre halvparten til høyre.
- Nei, vent, gaulet størstemann. Obersten. – Jeg sa vi skulle ta kjerrina. Alle til høyre.
På en-to-tre hoppet de alle sammen inn i luftveiene. En hel bøling la seg til under øynene og sørget for tunge poser, mens resten allierte seg med slim, snørr og tørrhoste.
- Sånn, gutter! Ferdige!, gaulet obersten. – Bli liggende her en ukes tid nå. God ferie!
