Jeg har vært litt slapp hele dette semesteret.
Det begynte i januar da jeg heller ville lese skjønnlitteratur fremfor pensum. Siden den gang har jeg slukt fire bøker, men ingen av dem har noe relevans til pensum eller lærerutdanning (Med mindre du ser symbolforskning og populærkultur som relevant del av en lærers hverdag.. Ehh. nei!). Jeg husker jeg sa til meg selv for en uke siden: “Bare vent, Kristin. Når du er i praksis har du alle kveldene ledig. Da kan du lese så mye du orker”.
Ja, særlig. Særlig at jeg gidder orker. Når jeg kommer hjem er det nemlig så mange andre ting jeg har lyst til å gjøre. De siste ukene er det pianoet som har dominert. Jeg har sittet der timesvis hver dag. Timesvis somd efinitivt burde vært brukt på lesing har gått til spilling. Dessuten er jeg fremdeles 70 år innvendig, så strikkingen har også tatt mye tid. Så hva er jeg nå? En pianospillende strikker som leker skolerebell?
Nei, nå skal jeg ta meg sammen. “Bare vent, Kristin. Når du kommer deg på vinterferie til Tenerife, da kan du lese så mye du orker.” Ja, særlig 
