…når man våkner om morgenen og har intenst lyst på posjert egg?
Dette er merkelig av flere grunner:
1. Jeg har aldri smakt posjert egg
2. Jeg er ikke spesielt glad i speilegg og dette blir jo nærmest som et kokt speilegg
3. Egg kokt i eddikk høres ikke bra ut
4. Jeg har heller aldri før laget et posjert egg
Men men, man vet ikke hva man liker før man har prøvd. Nå skal jeg posjere.
Foto: http://pub.tv2.no/nettavisen/side2/helse/article2668191.ece
Det pleide å hete Subway. Jeg husker utrolig godt første gang jeg ble kjent med fenomenet. Det var på teatertur til Skottland og jeg skulle bare ha noe enkelt å spise. “En baguette” tenkte jeg og stakk hodet inn gjennom den første og beste døren jeg så. Den var grønn. Inni var det et enormt utvalg og jeg husker jeg landet på Kylling Teryaki med honningsennep. (Haha, hør på meg’a! Det er åtte år siden og jeg husker fremdeles hva jeg spiste!)
For noen år siden kom subway til Drammen og lykken var komplett. Det ble et kosested. Et lunsj-, frokost- og middagsted når jeg ikke orket å kokkelere på mitt eget kjøkken! Valget falt bestandig på en Subway Melt med honningsennep. Uten unntak. Den var best. 85,- pr stk!
I forrige uke hadde jeg ikke brød i huset. Samboern furta og vi vendte nesen mot Subway for å fiske frokost. Men da vi kom inn og begynte å se oss om, ble den furtne minen enda mer furten. Vi visste jo at Subway hadde byttet navn. Skiltet hadde stavet Wahoo (yahoo? wahey? whata? hø?) i flere dager, men det sto med fete typer på utsiden at de fremdeles hadde den samme maten.
Joda, maten var der. Sikkert like god som tidligere. Men hva søren hadde skjedd med prisen? 109 kroner for EN baguette? En lusen møkkabaguette? Det skulle, røft regnet, gi oss en utgift på over 200 for oss begge. Uaktuelt. Fullstendig uaktuelt. Vi snudde og trampet ut av lokalet.
Løsningen ble Kiwi! Vi handlet etter melt-oppskriften i hodet og betalt latterlige 140 kroner for hele sulamitten. Deretter bar det hjem på kjøkkenet for å lage egne hjemmemekka subs! Det funka!
Wahoo! Dere kan bare ha det så godt!
Jeg er ikke en sånn som på død og liv skal lage alt fra bunnen av. Jeg liker å kunne gjøre det, og innimellom er det helt greit å gjøre det, men når man kommer hjem fra skolen og skal videre på drama om noen få timer, er det nesten ikke moro engang.
Derfor falt valget i dag på ferdig lapskaus på boks. “Som å banne i kirken” tenker noen sikker. Jeg er ganske overbevist om at et par stykker også synes jeg er forferdelig og kommer til å dø av saltsjokk og tilstoppede årer, men jeg bryr meg egentlig ikke.
For lapskausen på boks fra trondhjems (Trondheims? Nå husker jeg plutselig ikke hva det sto på boksen) er virkelig helt super. Tilsett litt krydder, kanskje en skje rømme for fylden og server med flatbrød og tyttebærøye i midten. Mmmmhm!
